Skoleutvikling og bremseklosser

Skoleutvikling og bremseklosser.

I denne øvingsoppgaven skal jeg ta for meg  noen av de bremseklossene som kan oppstå i skoleutviklingsarbeidet for integrering av IKT i læringsarbeidet.

Ole Erstad skriver i sin bok "skoleutvikling og digitale medier" at de ulike skoler har ulike måter å forholde seg til et utviklingsforløp, og derfor er det ikke noe rent "fasitsvar" på hvordan man skal oppnå et skoleutviklingsløp som er vellykket. (Erstad, 2011:55)

Ersted peker videre på endring tar tid og det er noe som skolen må sette av. Det er viktig å ikke gå for fort frem, og at slikt som infrastruktur og alt det tekniske er på plass før prosessen starter opp. det bør jobbes systematisk og det bør være en plan med tydelig mål og kriterier. Erstad har samlet resultater og  erfaringer fra PLUTO,PILOT og lærende nettverk, slik at han har kunnet peke på viktige faktorer for en vellykket implementering av IKT i læringsarbeidet. Disse faktorene er:

Tydelig ledelse og strategi
Velfungerende infrastruktur
Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer
Digitale læringsressurser
Utviklingsorientert skolekultur
Vurderingssystemet
Integrert pedagogisk bruk
Eksternt samarbeid
(Erstad, 2011:55-57)

Det kan fort bli slik at dersom en av disse faktorene ikke er tilstede ved skolen, så blir det bremseklosser. Dersom det f.eks ikke er en tydelig ledelse og strategi så blir lærerne usikre på hva dette er og hvordan de skal bruke dette.

Det er altså viktig med god organisering og planlegging. Dette står det også noe om under punkt 4.3 i ITU-monitor - "Digital skole hver dag".

"ITU-Monitor 2005 ser også på samvarians mellom graden av organisasjonslæring og IKT-mestring ved skolen. Det ser ut til å være en klar positiv kobling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, kompetanseutvikling for å mestre IKT og organisasjonslæring. Det er et viktig budskap til skoleiere og skolederene som har ansvar for den lokale skoleutviklingen." (ITU,2005:26)

Mange skoler er opptatt av å jobbe med utviklingsarbeid men gjør dette på en usystematisk måte. Dette kaller Erstad for en "pendelskole". Typisk for en pendelskole er at etterhvert som det kommer ulike innspill i utviklingsprosessen så skifter skolen fokus. De klarer ikke å holde seg til avtalte mål og kritierier, men disse er i stadig endring. Dette blir da en bremsekloses for "pendelskolen". (Erstad,2011:58)

Kort oppsumert så er det mange faktorer som spiller inn på hva som kan påvirke et skoleutviklingsprosjekt for integrering av IKT i læringsarbeid, men jeg har i hovedsak tatt for meg ledelse, strategi og organisering.

Et annet punkt som er meget viktig er at infrastrukturen er optimal, hvis ikke blir det en tidstyv som bremser prosessen, samt at man får frustrerte ansatte som kan bruke uhensiktsmessig mye tid på i utgangspunktet enkle oppgaver (Erstad,2011:55-56)





Kilder:
Erstad, Ole. og Hauge Trond Eiliv. (red) (2011) Skoleutvikling og digitale medier- kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal forlag

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [ Lastet ned 8.11.2011 ]

Øvingsoppgave 2 -Digital plattform - "Dataansvarlig"

Jeg ønsker å belyse rollen "dataansvarlig" i skolen. Selv har jeg vært i besittelse av denne rollen og føler emneansvarlig treffer prikken over i`en når han skriver om dette under pnkt 1.1.1 i leksjonen.
Underbetalt og overarbeidet er to gode stikkord og det er ikke særlig "dristig" nevne disse høyt.
På vår skole er det satt av 1 time av bunden tid "undervisningstid" og 1 time av ubunden tid (forberedelsestid) til IKT-Kontakten. IKT-kontakten, som er tittelen på denne rollen, har i tillegg til lite avsatt tid, utrolig mange områder som skal dekkes. I utgangspunktet var disse 2 timene ment til pedagogisk ikt, slik som det står beskrevet i leksjonen: "Pedagogisk IKT-veileder".

Med så mange digitale verktøy, så liten tid og så mange medarbeidere som skal veiledes så er det en utfordring å ta på seg rollen som "IKT-kontakt". I tillegg har de fleste skoler i dag en digital læringsplattform som skal oppdateres, lærere skal kurses, elever og ansatte skal legges inn osv.

I vår kommune har man valgt for å gå for Fronter som læringsplattform kontra PedIt som vi hadde tidligere. Dette medførte heldigvis at skolene nå er utstyrt med 1 person som er Fronterkontakt, og 1 person som er IKT Kontakt.
Dermed slipper en enkeltperson å sitte med alt "ansvar" på en skole. Det er alltid godt å være to. Spesielt under nasjonale prøver tidligere i år, da serveren til UDIR falt i fisk. Da var det vesentlig lettere å overbevise frustrerte medarbeidere om at det ikke var vårt "miljøfarlige avfall" som sviktet. (For 1 gangs skyld)

Jeg kommer ihvertfall ikke til å gå med på at man operer med kun 1 IKT-ansvarlig på skolen, såfremt den har ansvar for alt fra pedagogisk programvare til printerdriver og servere.

TPO

TPO – ØvingsoppgaveEn av lærerens store utfordringer i hverdagen er å legge til rette for tilpasset opplæring. Ingen elever er like og dermed kan man heller ha helt lik undervisning. I leksjonsteksten nevnes det at det i stortingsmelding 16 står at tiltak i forhold til elever kommer for sent inn og at elevene ikke klarer å henge med. Jeg som lærer ser også dette. Jeg mener bestemt at i mange tilfeller, så kommer tiltakene for sent. Mange elever skulle vært fanget opp på et tidligere stadium.

Et annet aspekt er skoleflinke elever. De faller ofte mellom alle stoler. De har også krav på tilpasset opplæring. Det er som oftest de svakeste som får best tilrettelegging, og det er jo vel og bra, men de beste fortjener også et tilrettelagt opplegg med oppgaver etter sitt nivå. Tenk deg hvor lite motiverende det er å jobbe med for enkle oppgaver.

Undersøkelser fra SSB viser at frafallet i norsk skole er høyere enn noen gang. Stadig flere elever fullfører ikke utdannelsen sin. Det er sikkert ulike årsaker til dette, men med en enda bedre tilrettelagt undervisning, hadde nok flere kunne klare å stå løpet.

Tilpasset opplæring krever som nevnt en del av læreren. Han må kunne tilrettelegge stoff på flere nivåer. Dette er tidkrevende. Jeg er ganske sikker på at flere lærertimer inn i skolen og noe mindre undervisningstid på barneskolen som gir bedre tid til forberedelser, hadde vært gunstig.Oppleggene blir ofte noe fra boka, ikke egne tilrettelagte oppgaver. Vi mangler tid til det.


Når det gjelder bruk av IKT og TPO så har jeg engelsk med en elev som har IOP. Vi bruker LingRight som et verktøy. Det er tydelig at pcen er en motivasjonsfaktor i seg selv. I tilleg har LindRight talesynetese, slik at han kan både på skolen og hjemme få lest opp tekstene han skriver eller finner. Vi har også brukt LingDys. Må si at jeg bruker dataen så ofte jeg kan når vi har slike enetimer i engelsk. Fra Skriveprogrammene er veien kort til pedagogisk programvare og til ressurser på internett. Mulighetene er MANGE! Det er bare å tørre å ta de i bruk!

Spesialpedagogen på vår skole benytter seg av mange ulike digitale lese og skriveverktøy. Det kan lønne seg å ta en prat med den som har ansvaret for pedagogisk programvare. Mange gode ressurser finnes, bare å finne dem!

Øvingsoppgave - Informasjonskompetanse (del 2)

Jeg valgte å lage en netvibes som øving til mappeoppgave m3. Selv om jeg legger denne ut først i dag, ble den opprettet i forkant av mappeoppgaven, med noen få endringer etterpå. Dette var slik jeg lærte meg å legge til RSS feeder og widgets (essensielle småprogrammer) i netvibes.

Slik så min testside ut:

Jeg synes netvibes er et glimrende verktøy eller en applikasjon om du vil, til å guide elevene på rett vei. Min netvibes er av en mer privat type, men jeg ser absolutt mulighetene til å lage ulike netvibes til ulik bruk i skolen.
Det kan være en netvibe til hvert enkelt fag og eventuelt til hvert enkelt tema. Det fine er at elevene får en "trygg" plattform som de kan styre utifra, men de må alikevell vise at de har kompetanse og at de kan bruke den.
Elevene må kunne vite hva de er inne på og hvilke kilder som er troverdige. Dette verktøyet kan nok bidra til at de blir mer opptatt av hvor de er og hvor de henter informasjonen sin fra. Slik som regjeringen er en troverdig kilde, i motsetning til private blogger. Her har læreren muligheter til å legge til rette for god aktivitet på nettet.

Ved oppstarte av f.eks et prosjekt om naturen og miljøet, kan læreren legge til RSS feedere, billedsøk, filmsøk osv. Mulighetene er absolutt mange! Et spennede verktøy!

Link til testside:

http://www.netvibes.com/espensperlin#%C3%98vingsoppgave_Informasjonskompetanse_2

Øvingsoppgave i emnet - Tenkeverktøy

Jeg har valgt å ta en nærmere titt på Mindomo i min øvingsoppgave. Dette var forslag 2 i den første delen av emnet Tenkeverktøy.
Jeg har valgt å trekke inn egen praksis. I forbindelse med oppstart av et temaarbeid på 6.trinn i temaet energikilder, har jeg valgt å lage et Mindomo kart som viser ovenfor elevene hva de skal ha med i permen som de skal levere etter å ha jobbet med temaet i X antall timer. Dette er et verktøy de kan bruke også underveis i arbeidet med temaet. Her ligger også kriteriene bygd inn i kartet og ved å bruke dette kartet synliggjør jeg for elevene hva de har å gjøre. Dette er en støtte i en skriveprosess.

Skjermkutt av mitt Mindomo kart:

Lenke til mitt Mindomo Kart om hvordan temaarbeidet om energikilder skal utføres og hva det skal inneholde når eleven leverer arbeidet sitt:

http://www.mindomo.com/view.htm?m=e12dd97f1d3b425fbb95fa49742237c8

Øvingsoppgave - Digital Arena

Jeg har valgt å prøve meg frem på "Geotagging" i PicasaWeb albumet mitt. Der kan du også se det i google Earth.
Tidligere har jeg brukt Google Earth mye i undervisningen og har sett på det som et verktøy som kan være veldig nyttig og visuelt. Jeg har brukt det ekstra mye i samfunnsfag når det dreier seg om fylker, land og verdensdeler.

Rent privat er jeg mye ute i naturen og bruker den flittig. Der kan jeg og andre absolutt ha bruk for geotagging. Spesielt med tanke på jakt og fiske. det å kunne markere av gode jakt og fiskeplasser på kart og i tillegg kunne ha et bilde fra hvert enkelt sted. Kanskje det var der jeg fikk tatt bilde av den store rådyrbukken, eller der jeg tok en ørret på over 2 kilo.

Dette kan jeg bruke til å mimre og planlegge neste tur, mens andre kan hente inspirasjon og prøve de stedene som jeg anbefaler.

Rent skolefaglig ser jeg mange bruksmåter på geotagging. Det kan være alt fra en annerledes orienteringsdag til å markere viktige bygninger, steder osv både lokalt, i Norge og i verden.


Eksempelet jeg har laget handler om et lite område i Østfold som heter Trømborgfjella. Dette er et område hvor jeg fisker hver uke. Jeg har benyttet bilder fra fjorårets fisketur og plassert dem på de vannene hvor jeg har fått fisken på bildet. Dette var spennende og gøy å jobbe med, kan tenke meg at elevene vil synes det samme.

http://picasaweb.google.no/espensper/GeotaggingAlbumVingsoppgave#
Link til mitt album.

Her ser dere et utsnitt fra hvordan jeg gjorde det:

Jeg plasserer bildet på riktig sted.

Dette motiverte til mer arbeid med geotagging. Jeg skal la elevene ta bilder av nærmiljøet og plassere dem på kartet. Ihvertfall når det gjelder kommunen, noe som er blant elevenes læringsmål.

Øvingsoppgave - Sammensatte tekster

COMIC LIFE

I delemnet sammensatte tekster har jeg valgt å ta for meg programmet Comic Life.

Jeg har også tatt en titt på de andre programmene/applikasjonene, men falt på en øvingsrunde med programmet Comic Life fordi det så ut til at det så veldig spennende ut.

Jeg tror også elevene vil tenke slik, derfor er det et verktøy som lett motiverer til bruk.Foreleser Kjell Antvort nevner også i leksjonsteksten et tankespørsmål:

"Tenk: Kan det være at det nettopp er læreres mangel på egen erfaring med slikeverktøy, teoretisk forankring, og evne til gjennom klare rammer å koble aktiviteten tillæreplanmål som gjør at aktiviteter med lekorienterte verktøy kan oppfattes som"bortkastet tid" i skolesammenheng?"

Klare rammer tror jeg kan være veldig viktig. Særdeles viktig i det første arbeidet med Comic Life. Jeg tror det er viktig å tørre å ta ibruk slike verktøy. Jeg tror det ofte kan være mangel på bevissthet og kunnskap fra lærerens side som gjør at slike program kommer i andre rekke. Man tør kanskje ikke ta steget inn på datarommet, med en større gruppe elever. Enten fordi de ikke har klart for seg læringsmål eller fordi det trygge er det letteste.Jeg ser klart for meg at dette programmet kan føre til måloppnåelse i flere fag. Dette programmet kan brukes til presentasjon og som produkt. Spesielt fint i forbindelse med sjangeren tegneserie i norskfaget.

I tillegg kan man bruke programmet for å definere ulike sosiale settninger. Det er det jeg har valgt å gjøre.Siden jeg er kontaktlærer, er jeg så heldig at jeg kan prøve ut programmer sammen med elever. Jeg er ikke redd for å prøve ut nye ting med elevene, og fant ut at Comic Life var midt i blinken. Elevene likte å jobbe med det og de likte resultatet.Her er et utsnitt fra min testversjon av det elevene skulle lage:

Her ser dere en Comic life som tar for seg hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre i et klasserom. Dette oppfyller ikke direkte et læringsmål, men litt om klasseromsregler og sosial trening, ment som test. Bildene er av elever på skolen som har samtykket at de kan brukes. I de to første bildene oppførere elevene seg dårlig og gjør ting de ikke skal gjøre på skolen, kaster papirfly og prater uten å få lov. På de to nederste bildene gjør det som de skal, leser godt og rekker opp hånda. Dette visualiserer bra.I tillegg kan arbeidene lagres og legges i elevenes digitale mapper, til gjenbruk og til evaluering osv.

Her ser dere et utsnitt av programmet Comic Life:

Et veldig spennende program, som jeg så absolutt skal bruke i min praksis osm lærer!

Sosial web 2 - Gruppeoppgave Wiki

Link til vår gruppe sin wiki:

http://eidsbergskolen.wikispaces.com