Her er en lenke til et annet blogginnlegg jeg har kommentert
http://johnstrand.blogspot.com/2011/11/forhandlingsbarnet.html?showComment=1322476010360#c1905656114193176847
Dette tar for seg trekantforholdet elev-skole-hjem og litt om den digitale kompetansen til foreldre.
mandag 28. november 2011
Kommentar til blogginnlegg
Her er en lenke til et blogginnlegg som jeg har kommentert:
http://aardale.blogspot.com/2011/11/den-digitale-livslinja.html
Her har jeg kommentert litt på dette med lærerens digitale kompetanse og viktigheten av digitalt kompetente lærere.
http://aardale.blogspot.com/2011/11/den-digitale-livslinja.html
Her har jeg kommentert litt på dette med lærerens digitale kompetanse og viktigheten av digitalt kompetente lærere.
søndag 27. november 2011
Skoleutvikling og bremseklosser
Skoleutvikling og bremseklosser.
I denne øvingsoppgaven skal jeg ta for meg noen av de bremseklossene som kan oppstå i skoleutviklingsarbeidet for integrering av IKT i læringsarbeidet.
Ole Erstad skriver i sin bok "skoleutvikling og digitale medier" at de ulike skoler har ulike måter å forholde seg til et utviklingsforløp, og derfor er det ikke noe rent "fasitsvar" på hvordan man skal oppnå et skoleutviklingsløp som er vellykket. (Erstad, 2011:55)
Ersted peker videre på endring tar tid og det er noe som skolen må sette av. Det er viktig å ikke gå for fort frem, og at slikt som infrastruktur og alt det tekniske er på plass før prosessen starter opp. det bør jobbes systematisk og det bør være en plan med tydelig mål og kriterier. Erstad har samlet resultater og erfaringer fra PLUTO,PILOT og lærende nettverk, slik at han har kunnet peke på viktige faktorer for en vellykket implementering av IKT i læringsarbeidet. Disse faktorene er:
Tydelig ledelse og strategi
Velfungerende infrastruktur
Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer
Digitale læringsressurser
Utviklingsorientert skolekultur
Vurderingssystemet
Integrert pedagogisk bruk
Eksternt samarbeid
(Erstad, 2011:55-57)
Det kan fort bli slik at dersom en av disse faktorene ikke er tilstede ved skolen, så blir det bremseklosser. Dersom det f.eks ikke er en tydelig ledelse og strategi så blir lærerne usikre på hva dette er og hvordan de skal bruke dette.
Det er altså viktig med god organisering og planlegging. Dette står det også noe om under punkt 4.3 i ITU-monitor - "Digital skole hver dag".
"ITU-Monitor 2005 ser også på samvarians mellom graden av organisasjonslæring og IKT-mestring ved skolen. Det ser ut til å være en klar positiv kobling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, kompetanseutvikling for å mestre IKT og organisasjonslæring. Det er et viktig budskap til skoleiere og skolederene som har ansvar for den lokale skoleutviklingen." (ITU,2005:26)
Mange skoler er opptatt av å jobbe med utviklingsarbeid men gjør dette på en usystematisk måte. Dette kaller Erstad for en "pendelskole". Typisk for en pendelskole er at etterhvert som det kommer ulike innspill i utviklingsprosessen så skifter skolen fokus. De klarer ikke å holde seg til avtalte mål og kritierier, men disse er i stadig endring. Dette blir da en bremsekloses for "pendelskolen". (Erstad,2011:58)
Kort oppsumert så er det mange faktorer som spiller inn på hva som kan påvirke et skoleutviklingsprosjekt for integrering av IKT i læringsarbeid, men jeg har i hovedsak tatt for meg ledelse, strategi og organisering.
Et annet punkt som er meget viktig er at infrastrukturen er optimal, hvis ikke blir det en tidstyv som bremser prosessen, samt at man får frustrerte ansatte som kan bruke uhensiktsmessig mye tid på i utgangspunktet enkle oppgaver (Erstad,2011:55-56)
Kilder:
Erstad, Ole. og Hauge Trond Eiliv. (red) (2011) Skoleutvikling og digitale medier- kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal forlag
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [ Lastet ned 8.11.2011 ]
I denne øvingsoppgaven skal jeg ta for meg noen av de bremseklossene som kan oppstå i skoleutviklingsarbeidet for integrering av IKT i læringsarbeidet.
Ole Erstad skriver i sin bok "skoleutvikling og digitale medier" at de ulike skoler har ulike måter å forholde seg til et utviklingsforløp, og derfor er det ikke noe rent "fasitsvar" på hvordan man skal oppnå et skoleutviklingsløp som er vellykket. (Erstad, 2011:55)
Ersted peker videre på endring tar tid og det er noe som skolen må sette av. Det er viktig å ikke gå for fort frem, og at slikt som infrastruktur og alt det tekniske er på plass før prosessen starter opp. det bør jobbes systematisk og det bør være en plan med tydelig mål og kriterier. Erstad har samlet resultater og erfaringer fra PLUTO,PILOT og lærende nettverk, slik at han har kunnet peke på viktige faktorer for en vellykket implementering av IKT i læringsarbeidet. Disse faktorene er:
Tydelig ledelse og strategi
Velfungerende infrastruktur
Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer
Digitale læringsressurser
Utviklingsorientert skolekultur
Vurderingssystemet
Integrert pedagogisk bruk
Eksternt samarbeid
(Erstad, 2011:55-57)
Det kan fort bli slik at dersom en av disse faktorene ikke er tilstede ved skolen, så blir det bremseklosser. Dersom det f.eks ikke er en tydelig ledelse og strategi så blir lærerne usikre på hva dette er og hvordan de skal bruke dette.
Det er altså viktig med god organisering og planlegging. Dette står det også noe om under punkt 4.3 i ITU-monitor - "Digital skole hver dag".
"ITU-Monitor 2005 ser også på samvarians mellom graden av organisasjonslæring og IKT-mestring ved skolen. Det ser ut til å være en klar positiv kobling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, kompetanseutvikling for å mestre IKT og organisasjonslæring. Det er et viktig budskap til skoleiere og skolederene som har ansvar for den lokale skoleutviklingen." (ITU,2005:26)
Mange skoler er opptatt av å jobbe med utviklingsarbeid men gjør dette på en usystematisk måte. Dette kaller Erstad for en "pendelskole". Typisk for en pendelskole er at etterhvert som det kommer ulike innspill i utviklingsprosessen så skifter skolen fokus. De klarer ikke å holde seg til avtalte mål og kritierier, men disse er i stadig endring. Dette blir da en bremsekloses for "pendelskolen". (Erstad,2011:58)
Kort oppsumert så er det mange faktorer som spiller inn på hva som kan påvirke et skoleutviklingsprosjekt for integrering av IKT i læringsarbeid, men jeg har i hovedsak tatt for meg ledelse, strategi og organisering.
Et annet punkt som er meget viktig er at infrastrukturen er optimal, hvis ikke blir det en tidstyv som bremser prosessen, samt at man får frustrerte ansatte som kan bruke uhensiktsmessig mye tid på i utgangspunktet enkle oppgaver (Erstad,2011:55-56)
Kilder:
Erstad, Ole. og Hauge Trond Eiliv. (red) (2011) Skoleutvikling og digitale medier- kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal forlag
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [ Lastet ned 8.11.2011 ]
torsdag 10. november 2011
Styring og kontroll i skolen
I dette innlegget skal jeg kommentere styring og kontroll i skolen
basert på en artikkel i dagbladet, skrevet av PhD forsker Stig Johannessen som
jobber i NTNU samfunnsforskning AS.
Han har skrevet et
ganske skarpt innlegg som tar for seg Kunnskapsdepartementets behov for styring
og kontroll i skolen. Styring og kontroll i skolen er et hett tema i disse
dager og har vært på agendaen i medier, skole og hos politikere i mange år.
Særlig med tanke på de nasjonale prøvene og PISA.
Som adjunkt i
grunnskolen opplever jeg ofte at det kan blir for mye byråkrati. Vurderinger,
skjemaer og tilbakemeldinger skal skrives og fylles ut. Ofte spør jeg meg selv
hvorfor gjør jeg dette? Er dette vurdering av læring eller er det vurdering for
læring?
Når de nasjonale
prøvene er gjennomført og resultatene har kommet, så ligger ansvaret på den
enkelte lærer, i forhold til å bruke resultatene som et redskap for læring.
Hvis ikke blir det kun vurdering for læring.
I utgangspunktet
kommer Utdanningsdirektoratet med mange muligheter i forhold til etterbeid, men
ikke alle lærere blir pålagt å følge dette opp.
Forsker Stig
Johannessen er meget kritisk til all denne styringen og kontrollen, her er et
utdrag fra hans artikkel:
"Siste
tilskudd fra kunnskapsministeren er å underlegge alt som er knyttet til en
persons egenart og identitet – inkludert seksuell legning – registrering,
kategorisering og sentral kontroll. Med en blanding av faglig inkompetanse og
ideologisk fanatisme plasserer dermed dagens ledelse i kunnskapsdepartementet
seg blant de farligste som har regjert et norsk departement siden andre
verdenskrig. Registering og kontroll av alle personlige trekk har av totalitært
anlagte makthavere alltid vært det fremste middel til undertrykking og
ensretting."
(Johannessen:2008)
Til en viss grad er jeg personlig enig med Johannessen i at det kan være for mye kontroll i dagens skole. Jeg kan skjønne at det er viktig å ha kunnskap om skolen og nivået på elevene. Det er naturlig for oss å kunne sammenligne oss med andre land og med hverandre. Men jeg vil si at det å se på dagens ledelse i kunnskapsdepartementet som de farligste som har regjert i departementet siden 2. verdenskrig, er for meg i drøyeste laget.
Selv mener jeg at det er viktig å måle oppnådd kompetanse, både for vurdering av læring vurdering for læring, men samtidig er det viktig at læreren får tid til å gjøre det han skal i klasserommet. Konstruere kunnskap hos den enkelte elev.
Dette skriver Dobson, Høyhilder og Engh i sin bok, vurdering for læring,
"Vurdering for læring er viktig for å oppnå økt læringsutbytte og faglig utvikling hos elever. Dette skjer gjennom mappevurdering og elevsamtaler. Vurdering av læring er likevel en sentral faktor i retting av prøver, som ved avsluttende, skriftlig eksamen"
(Engh,Dobson,Høyhilder, 2007:15)
Kilder:
Johannesen, Stig (2008): Artikkel i Dabladet: En illusjon om kontroll
NTNU samfunnsforskning AS, Dagbladet [Internett ] Tilgjengelig fra Dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html [ Lastet ned 20.11.2011 ]
(Johannessen:2008)
Til en viss grad er jeg personlig enig med Johannessen i at det kan være for mye kontroll i dagens skole. Jeg kan skjønne at det er viktig å ha kunnskap om skolen og nivået på elevene. Det er naturlig for oss å kunne sammenligne oss med andre land og med hverandre. Men jeg vil si at det å se på dagens ledelse i kunnskapsdepartementet som de farligste som har regjert i departementet siden 2. verdenskrig, er for meg i drøyeste laget.
Selv mener jeg at det er viktig å måle oppnådd kompetanse, både for vurdering av læring vurdering for læring, men samtidig er det viktig at læreren får tid til å gjøre det han skal i klasserommet. Konstruere kunnskap hos den enkelte elev.
Dette skriver Dobson, Høyhilder og Engh i sin bok, vurdering for læring,
"Vurdering for læring er viktig for å oppnå økt læringsutbytte og faglig utvikling hos elever. Dette skjer gjennom mappevurdering og elevsamtaler. Vurdering av læring er likevel en sentral faktor i retting av prøver, som ved avsluttende, skriftlig eksamen"
(Engh,Dobson,Høyhilder, 2007:15)
Kilder:
Johannesen, Stig (2008): Artikkel i Dabladet: En illusjon om kontroll
NTNU samfunnsforskning AS, Dagbladet [Internett ] Tilgjengelig fra Dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html [ Lastet ned 20.11.2011 ]
Engh, Roar., Dobson, Stephen. Og Høyhilder, Eli Kari
(2007) Vurdering for læring. Kristiansand:
Høyskoleforlaget
tirsdag 8. november 2011
Digitalt læringsarbeid i skyen. (Cloud computing)
http://www.fotopedia.com/items/flickr-2695267518 (cc-commons lisens)
En liten refleksjon rundt bruk av "skyen" i det digitale læringsarbeidet på min skole.
Per dags dato bruker vi på min skole en system som baserer seg i stor grad på lokale servere. "Vaktmesterne" har tilgang på disse serverne via et intranett, men ikke lærere og elever. Med dette systemet så må lærerne og elevene ha egne logg inn på pcene og alle har fått tildelt hver sin lagrinsplass på den lokale serveren.
En av de store utfordringene med dette systemet, er at vår kommune er en del av et interkommunalt samarbeid, hvor "vaktmesterne" har ansvar for 6 kommuner. Hver av disse kommune har ulike systemer og løsninger på det datatekniske, uten at jeg skal gå inn på disse. Min utfordring i hverdagen er at etter sentraliseringen av drift er gjort, sitter det ingen "vaktmester" igjen i min kommune, som har god oversikt over hvordan vårt system er bygd opp. Ofte tar det langt tid for disse vaktmesterne å feilsøke i systemet.
Som både skolens "IKT-veileder" og kommunenes "IKT-veileder" har jeg diskutert med kommunens ansvarlige "IKT-rektor" mulige fremtidige løsninger for skolene i min kommune, særlig vår egen skole.
Vi ser nå mer i retning mot Cloud computing. med Fronter som LMS, tjenester som Google docs, nettbaserte lagringstjenester for bilder, video, dokumenter, sikkerhetskopiering osv.
Vi har erfart at dagens serverløsning fører til uoversiktlig lagring fra elever og lærerens side, stadig oppdatering av programvare, oppdatering av brukernavn og passord på elever-pc`er og lærer-pc`er.
Listen over utfordringer med dette systemet er lang.
Gradvis har vi nå gått over til å bruke "litt" av denne skyen som ligger klar. Etter å ha gått offensivt ut med store ambisjoner, spesielt med tanke på bruk av Fronter, har vi nå sett at vi må endre målsetningen vår noe.
Det viste seg raskt at bruk av "nettskyen" stiller visse krav, blant annet til nettverk og datapark.
Som en grendeskole i bygdenorge, har vår skole meget liten kapasitet på vår internettlinje. Etter at elever og lærere fikk økt motivasjon for å jobbe med nettbaserte læringsressurser og Fronter, merket vi at vår linje ikke taklet all trafikken. Så nå er vi på "stedet hvil". For å komme videre i vår prosess med å koble oss til "nettskyen" er vi helt avhenginge av å opppgradere til f.eks fiber.
I vårt tilfelle er vi heldige og kan koble oss til den lokale hjørnesteinsbedriften sin fiberlinje som ligger 5 meter på utsiden av vår skolegård. Jeg ser for meg at flere skoler i "grisgrendte" strøk har for liten kapasitet til å takle nettskyen, og at det er vanskelig å få gode nok løsninger for dette. Det er synd at det er det tekniske som skal sette sperrer for å bruke nettskyen.
En annen utfordring er dataparken, eller i vårt tilfelle rettigheter på egen pc. Ofte møter vi på store vansker med nettbaserte løsninger, da lærere ikke er administratorer på egne pc`er. Enkle ting, som f.eks å laste ned et ActiveX tillegg i nettleser, er ikke mulig, da det interkommunale selskapet setter strenge restriksjoner på hvem som har lov til hva.
I utgangspunktet er jo dette fordelen med "nettskyen". At det meste foregår på internett og at behovet for servere, innlogging osv. ikke er tilstede i stor grad. Pcene må være utstyret med køn nødvendig programvare, virusprogramvare og netttilgang.
Selv om det er mange løsninger i nettskyen som krever betaling, er det mange gratistjenester. Med så mange tjenester må det være lurt å spare lisenspenger på å bruke disse. Dette går både elever og lærere til gode, da det blir midler til å oppdatere og vedlikeholde dataparken.
Vi slipper lokal infrastruktur som det interkommunalet selskapet må vedlikeholde. (et selskap som krever millionbeløp for å utføre sine tjenester)
Utrolig spennende å gå inn på tankegangen at elev-pc`ene kun har internett-tilgang og i liten grad innstallert programvare. Samtidig ville det ha blitt en kjempejobb å dra med seg ansatte i alle "digitale" aldre.
http://www.fotopedia.com/items/flickr-2695267518 (cc-commons lisens)
En liten refleksjon rundt bruk av "skyen" i det digitale læringsarbeidet på min skole.
Per dags dato bruker vi på min skole en system som baserer seg i stor grad på lokale servere. "Vaktmesterne" har tilgang på disse serverne via et intranett, men ikke lærere og elever. Med dette systemet så må lærerne og elevene ha egne logg inn på pcene og alle har fått tildelt hver sin lagrinsplass på den lokale serveren.
En av de store utfordringene med dette systemet, er at vår kommune er en del av et interkommunalt samarbeid, hvor "vaktmesterne" har ansvar for 6 kommuner. Hver av disse kommune har ulike systemer og løsninger på det datatekniske, uten at jeg skal gå inn på disse. Min utfordring i hverdagen er at etter sentraliseringen av drift er gjort, sitter det ingen "vaktmester" igjen i min kommune, som har god oversikt over hvordan vårt system er bygd opp. Ofte tar det langt tid for disse vaktmesterne å feilsøke i systemet.
Som både skolens "IKT-veileder" og kommunenes "IKT-veileder" har jeg diskutert med kommunens ansvarlige "IKT-rektor" mulige fremtidige løsninger for skolene i min kommune, særlig vår egen skole.
Vi ser nå mer i retning mot Cloud computing. med Fronter som LMS, tjenester som Google docs, nettbaserte lagringstjenester for bilder, video, dokumenter, sikkerhetskopiering osv.
Vi har erfart at dagens serverløsning fører til uoversiktlig lagring fra elever og lærerens side, stadig oppdatering av programvare, oppdatering av brukernavn og passord på elever-pc`er og lærer-pc`er.
Listen over utfordringer med dette systemet er lang.
Gradvis har vi nå gått over til å bruke "litt" av denne skyen som ligger klar. Etter å ha gått offensivt ut med store ambisjoner, spesielt med tanke på bruk av Fronter, har vi nå sett at vi må endre målsetningen vår noe.
Det viste seg raskt at bruk av "nettskyen" stiller visse krav, blant annet til nettverk og datapark.
Som en grendeskole i bygdenorge, har vår skole meget liten kapasitet på vår internettlinje. Etter at elever og lærere fikk økt motivasjon for å jobbe med nettbaserte læringsressurser og Fronter, merket vi at vår linje ikke taklet all trafikken. Så nå er vi på "stedet hvil". For å komme videre i vår prosess med å koble oss til "nettskyen" er vi helt avhenginge av å opppgradere til f.eks fiber.
I vårt tilfelle er vi heldige og kan koble oss til den lokale hjørnesteinsbedriften sin fiberlinje som ligger 5 meter på utsiden av vår skolegård. Jeg ser for meg at flere skoler i "grisgrendte" strøk har for liten kapasitet til å takle nettskyen, og at det er vanskelig å få gode nok løsninger for dette. Det er synd at det er det tekniske som skal sette sperrer for å bruke nettskyen.
En annen utfordring er dataparken, eller i vårt tilfelle rettigheter på egen pc. Ofte møter vi på store vansker med nettbaserte løsninger, da lærere ikke er administratorer på egne pc`er. Enkle ting, som f.eks å laste ned et ActiveX tillegg i nettleser, er ikke mulig, da det interkommunale selskapet setter strenge restriksjoner på hvem som har lov til hva.
I utgangspunktet er jo dette fordelen med "nettskyen". At det meste foregår på internett og at behovet for servere, innlogging osv. ikke er tilstede i stor grad. Pcene må være utstyret med køn nødvendig programvare, virusprogramvare og netttilgang.
Selv om det er mange løsninger i nettskyen som krever betaling, er det mange gratistjenester. Med så mange tjenester må det være lurt å spare lisenspenger på å bruke disse. Dette går både elever og lærere til gode, da det blir midler til å oppdatere og vedlikeholde dataparken.
Vi slipper lokal infrastruktur som det interkommunalet selskapet må vedlikeholde. (et selskap som krever millionbeløp for å utføre sine tjenester)
Utrolig spennende å gå inn på tankegangen at elev-pc`ene kun har internett-tilgang og i liten grad innstallert programvare. Samtidig ville det ha blitt en kjempejobb å dra med seg ansatte i alle "digitale" aldre.
Øvingsoppgave - Digital kompetanse - Den digitale skolen og det digitale klasserommet
Den digitale skolen, det digitale klasserommet og den digitale læreren. "Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?"Dette spørsmålet blir stilt i oppgaveteksten til øvingsoppgave i leksjonen om digital kompetanse.
Først kan vi se litt på hva som ligger i begrepet "Digital kompetanse".
Morten Søby i ITU skriver i artikkelen fra ITU - "Digital skole hver dag" at kompetanse er en av de ressursene som er av samfunnets viktigste. Når vi kommer til økonomisk vekst, verdiskapning og samfunnsutvikling er kompetanse en av de viktigste faktorene. (Søby:2005)
I norsk skole foregår en vesentlig del av verdiskapningen og samfunnsutviklingen i Norge.
Dette betyr at den digitale kompetansen er viktig i samfunnet og dermed en viktig ferdighet som elevene skal kunne og tilegne seg i skolen. Skolen og hjemmet er de to arenaene som er grunnlaget for elevenes digitale kompetanse.
Under punkt 1.2 i "eNorge 2009 - det digitale spranget", en dokument fra Moderniseringsdepartementet, nevnes det at behovene for digital kompetanse endres raskt og øker kontinuerlig. Skal hver enkelt holde følge med utviklingen i samfunnet så må forutsetningene være tilstede. De finnes utrolig mange muligheter i IKT og evnen til å ta i bruk disse innebefatter begrepet "Digital kompetanse". Elementer som vurdering av innhold, kildekritikk og bruk av digitale verktøy ligger også i dette begrepet. (Moderniseringsdepartementet:2005)
I sine mål for "eNorge" har Moderniseringsdepartementet også satt opp noen mål som kanskje enkelte ser på som ganske ambisiøse:
"I løpet av 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i utdanning og opplæring med vekt på:
– IT som læringsverktøy: Elever og studenter skal kunne utnytte IT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger som fullverdige deltakere i samfunnet.
– Bruk av IT i fagene: IT skal være integrert i alle fag gjennom læreplaner og som del av vurderingssystemet der dette er relevant.
– Digitale ferdigheter: Det skal utvikles metoder og verktøy for å vurdere og måle elevers og studenters digitale kompetanse, for å sikre at elever og studenter oppnår tilfredsstillende digital kompetanse." (eNorge:2005)
Med dette som utgangspunkt kan vi se på artikkelen som ligger på NRK - nyheter sine nettsider (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536) og se om det faktisk er læreren som er flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen som styringsdokumentene krever.
Kilder_____________________________________________________________
Moderniseringsdepartementet (2005) eNorge 2009 - Det digitale spranget
Moderniseringsdepartementet - http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf [Lastet ned: 08.11.2011]
Høyer og Hasselgård (2009):Læreren er flaskehalsen
NRK-Nyheter - http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned:08.11.2011]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [ Lastet ned: 08.11.2011]
Først kan vi se litt på hva som ligger i begrepet "Digital kompetanse".
Morten Søby i ITU skriver i artikkelen fra ITU - "Digital skole hver dag" at kompetanse er en av de ressursene som er av samfunnets viktigste. Når vi kommer til økonomisk vekst, verdiskapning og samfunnsutvikling er kompetanse en av de viktigste faktorene. (Søby:2005)
I norsk skole foregår en vesentlig del av verdiskapningen og samfunnsutviklingen i Norge.
Dette betyr at den digitale kompetansen er viktig i samfunnet og dermed en viktig ferdighet som elevene skal kunne og tilegne seg i skolen. Skolen og hjemmet er de to arenaene som er grunnlaget for elevenes digitale kompetanse.
Under punkt 1.2 i "eNorge 2009 - det digitale spranget", en dokument fra Moderniseringsdepartementet, nevnes det at behovene for digital kompetanse endres raskt og øker kontinuerlig. Skal hver enkelt holde følge med utviklingen i samfunnet så må forutsetningene være tilstede. De finnes utrolig mange muligheter i IKT og evnen til å ta i bruk disse innebefatter begrepet "Digital kompetanse". Elementer som vurdering av innhold, kildekritikk og bruk av digitale verktøy ligger også i dette begrepet. (Moderniseringsdepartementet:2005)
I sine mål for "eNorge" har Moderniseringsdepartementet også satt opp noen mål som kanskje enkelte ser på som ganske ambisiøse:
"I løpet av 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i utdanning og opplæring med vekt på:
– IT som læringsverktøy: Elever og studenter skal kunne utnytte IT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger som fullverdige deltakere i samfunnet.
– Bruk av IT i fagene: IT skal være integrert i alle fag gjennom læreplaner og som del av vurderingssystemet der dette er relevant.
– Digitale ferdigheter: Det skal utvikles metoder og verktøy for å vurdere og måle elevers og studenters digitale kompetanse, for å sikre at elever og studenter oppnår tilfredsstillende digital kompetanse." (eNorge:2005)
Med dette som utgangspunkt kan vi se på artikkelen som ligger på NRK - nyheter sine nettsider (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536) og se om det faktisk er læreren som er flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen som styringsdokumentene krever.
Kilder_____________________________________________________________
Moderniseringsdepartementet (2005) eNorge 2009 - Det digitale spranget
Moderniseringsdepartementet - http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf [Lastet ned: 08.11.2011]
Høyer og Hasselgård (2009):Læreren er flaskehalsen
NRK-Nyheter - http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned:08.11.2011]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [ Lastet ned: 08.11.2011]
mandag 7. november 2011
Øvingsoppgave 2 -Digital plattform - "Dataansvarlig"
Jeg ønsker å belyse rollen "dataansvarlig" i skolen. Selv har jeg vært i besittelse av denne rollen og føler emneansvarlig treffer prikken over i`en når han skriver om dette under pnkt 1.1.1 i leksjonen.
Underbetalt og overarbeidet er to gode stikkord og det er ikke særlig "dristig" nevne disse høyt.
På vår skole er det satt av 1 time av bunden tid "undervisningstid" og 1 time av ubunden tid (forberedelsestid) til IKT-Kontakten. IKT-kontakten, som er tittelen på denne rollen, har i tillegg til lite avsatt tid, utrolig mange områder som skal dekkes. I utgangspunktet var disse 2 timene ment til pedagogisk ikt, slik som det står beskrevet i leksjonen: "Pedagogisk IKT-veileder".
Med så mange digitale verktøy, så liten tid og så mange medarbeidere som skal veiledes så er det en utfordring å ta på seg rollen som "IKT-kontakt". I tillegg har de fleste skoler i dag en digital læringsplattform som skal oppdateres, lærere skal kurses, elever og ansatte skal legges inn osv.
I vår kommune har man valgt for å gå for Fronter som læringsplattform kontra PedIt som vi hadde tidligere. Dette medførte heldigvis at skolene nå er utstyrt med 1 person som er Fronterkontakt, og 1 person som er IKT Kontakt.
Dermed slipper en enkeltperson å sitte med alt "ansvar" på en skole. Det er alltid godt å være to. Spesielt under nasjonale prøver tidligere i år, da serveren til UDIR falt i fisk. Da var det vesentlig lettere å overbevise frustrerte medarbeidere om at det ikke var vårt "miljøfarlige avfall" som sviktet. (For 1 gangs skyld)
Jeg kommer ihvertfall ikke til å gå med på at man operer med kun 1 IKT-ansvarlig på skolen, såfremt den har ansvar for alt fra pedagogisk programvare til printerdriver og servere.
Underbetalt og overarbeidet er to gode stikkord og det er ikke særlig "dristig" nevne disse høyt.
På vår skole er det satt av 1 time av bunden tid "undervisningstid" og 1 time av ubunden tid (forberedelsestid) til IKT-Kontakten. IKT-kontakten, som er tittelen på denne rollen, har i tillegg til lite avsatt tid, utrolig mange områder som skal dekkes. I utgangspunktet var disse 2 timene ment til pedagogisk ikt, slik som det står beskrevet i leksjonen: "Pedagogisk IKT-veileder".
Med så mange digitale verktøy, så liten tid og så mange medarbeidere som skal veiledes så er det en utfordring å ta på seg rollen som "IKT-kontakt". I tillegg har de fleste skoler i dag en digital læringsplattform som skal oppdateres, lærere skal kurses, elever og ansatte skal legges inn osv.
I vår kommune har man valgt for å gå for Fronter som læringsplattform kontra PedIt som vi hadde tidligere. Dette medførte heldigvis at skolene nå er utstyrt med 1 person som er Fronterkontakt, og 1 person som er IKT Kontakt.
Dermed slipper en enkeltperson å sitte med alt "ansvar" på en skole. Det er alltid godt å være to. Spesielt under nasjonale prøver tidligere i år, da serveren til UDIR falt i fisk. Da var det vesentlig lettere å overbevise frustrerte medarbeidere om at det ikke var vårt "miljøfarlige avfall" som sviktet. (For 1 gangs skyld)
Jeg kommer ihvertfall ikke til å gå med på at man operer med kun 1 IKT-ansvarlig på skolen, såfremt den har ansvar for alt fra pedagogisk programvare til printerdriver og servere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
