Skoleutvikling og bremseklosser

Skoleutvikling og bremseklosser.

I denne øvingsoppgaven skal jeg ta for meg  noen av de bremseklossene som kan oppstå i skoleutviklingsarbeidet for integrering av IKT i læringsarbeidet.

Ole Erstad skriver i sin bok "skoleutvikling og digitale medier" at de ulike skoler har ulike måter å forholde seg til et utviklingsforløp, og derfor er det ikke noe rent "fasitsvar" på hvordan man skal oppnå et skoleutviklingsløp som er vellykket. (Erstad, 2011:55)

Ersted peker videre på endring tar tid og det er noe som skolen må sette av. Det er viktig å ikke gå for fort frem, og at slikt som infrastruktur og alt det tekniske er på plass før prosessen starter opp. det bør jobbes systematisk og det bør være en plan med tydelig mål og kriterier. Erstad har samlet resultater og  erfaringer fra PLUTO,PILOT og lærende nettverk, slik at han har kunnet peke på viktige faktorer for en vellykket implementering av IKT i læringsarbeidet. Disse faktorene er:

Tydelig ledelse og strategi
Velfungerende infrastruktur
Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer
Digitale læringsressurser
Utviklingsorientert skolekultur
Vurderingssystemet
Integrert pedagogisk bruk
Eksternt samarbeid
(Erstad, 2011:55-57)

Det kan fort bli slik at dersom en av disse faktorene ikke er tilstede ved skolen, så blir det bremseklosser. Dersom det f.eks ikke er en tydelig ledelse og strategi så blir lærerne usikre på hva dette er og hvordan de skal bruke dette.

Det er altså viktig med god organisering og planlegging. Dette står det også noe om under punkt 4.3 i ITU-monitor - "Digital skole hver dag".

"ITU-Monitor 2005 ser også på samvarians mellom graden av organisasjonslæring og IKT-mestring ved skolen. Det ser ut til å være en klar positiv kobling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, kompetanseutvikling for å mestre IKT og organisasjonslæring. Det er et viktig budskap til skoleiere og skolederene som har ansvar for den lokale skoleutviklingen." (ITU,2005:26)

Mange skoler er opptatt av å jobbe med utviklingsarbeid men gjør dette på en usystematisk måte. Dette kaller Erstad for en "pendelskole". Typisk for en pendelskole er at etterhvert som det kommer ulike innspill i utviklingsprosessen så skifter skolen fokus. De klarer ikke å holde seg til avtalte mål og kritierier, men disse er i stadig endring. Dette blir da en bremsekloses for "pendelskolen". (Erstad,2011:58)

Kort oppsumert så er det mange faktorer som spiller inn på hva som kan påvirke et skoleutviklingsprosjekt for integrering av IKT i læringsarbeid, men jeg har i hovedsak tatt for meg ledelse, strategi og organisering.

Et annet punkt som er meget viktig er at infrastrukturen er optimal, hvis ikke blir det en tidstyv som bremser prosessen, samt at man får frustrerte ansatte som kan bruke uhensiktsmessig mye tid på i utgangspunktet enkle oppgaver (Erstad,2011:55-56)





Kilder:
Erstad, Ole. og Hauge Trond Eiliv. (red) (2011) Skoleutvikling og digitale medier- kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal forlag

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf [ Lastet ned 8.11.2011 ]